Det e som regel gjevast det oss har sjøl å oss trauste dølin finn som regel lykka rett framma dørhælla..
det går ein væg burti baksili`n
n kjempebratt ein i baksili´n
å ælle ongæin syns at dæin e fin
døm rænne sè på kjølkje der
slik at ælle sammen ser
at ingen væg
e finar enn burti baksili`n
fint å bu burti baksili`n
slik det ha vorre frå atti ti´n
ælle kjænnest i baksili`n
der ingen flyg i frå ti`n
det ræinn ei elv burti baksilin
ei fiskjeelv burti baksili`n
å om såmmådagen bade oss der
elva dæinn e frisk å ræn
botn dæin e fri for stæn
det ræinn
ei fiskjeelv burti baksili`n
fint å bu burti baksilin
slik det ha vorre frå atti tin
ælle kjænnest i baksili`n
der ingen
flyg i frå ti`n
det ligg eit fjæll burti baksili`n
eit kjempehøgt eit i baksili`n
å opp fjællet går det ein sti
frå kæinn oss sjå så langt
kæinn oss sjå så my å mangt
det ligg
eit fjæll burti baksili`n
fint å bu burti baksili`n
slik det ha vorre frå atti ti`n
ælle kjænnest i baksili`n
der ingen
flyg i frå ti`n
det bur ei jente burti baksili`n
ei kjempefin ei baksili`n
å è ha lagt at hjerta mitt der
te vårn ska oss høre klukkun slå
for da ska e bryllupp stå
da bli det
fest burti baksili`n
fint å bu burti baksili`n
slik det ha vorre frå atti tin
ælle kjænnest i baksili`n
der ingen
flyg i frå ti`n