Det kjem te eit punkt her i livet da oss slutte tru på at ælle folk hæld det døm si.. Oss vêl hællan gå vår ægen væg..
È går på ein ensom væg
ein ensom væg gjennom livet
è ser livet frå ein bakgard
for vægen min e tøff å hard
è knyte ingen band
æl dele frå mi hand
eit liv i eit fall
i sult vil è hællan gå blind
æl læte ette ting è itte finn
ingen væt kår è tek sæng
for ingen breie mè onne sin væng
è høre enda presten sitt ord
kom inn, kom inn,
å sitt ved mitt bord
è ska låne dè eit fang
om du gje livet i presang
liv i eit fall
når natt bli te dag
syng è min sang
når natt bli te dag
smyg è min rang
è frykte itte kant vægen bli te
for è ska itte gå`n ein gong te
liv i eit fall
liv i eit fall
sjøl om natt ser mitt kall
è ha sett mè ut mitt rum
frå ei verd der ord gjer mè stum
om tid sett sine spor
vil è ælder snu mè ront
for å sjå kor è fôr
è fæll ned på ein ensom væg
eit liv i eit fall
når natt bli te dag
syng è min sang
når natt bli te dag
smyg è min rang
è frykte itte kant vægen bli te
for è ska itte gå`n ein gong te
liv i eit fall